Hos oss har mannen min definert hagen som "konas område", men når det kommer til stykket så har han sterke oppfattninger om hvordan tingene skal være, og hva slags løsninger vi skal velge.
Han blir direkte furten hvis jeg tar tak i gressklipperen og begynner å slå plenen. Alt som har med snekring å gjøre vil han ta seg av. Vi kjøpte inn en del heller, og jeg så for meg å bruke en del tid på å hellelegge, men det var det ikke snakk om. Det skulle han gjøre.
Stort sett er det jeg som planlegger former og strukturer, og han graver. Jeg velger planter og farger. Jeg forsøker å innvolver han en del i valg av planter og farger, men da kan resultatet mildt sagt bli glorete.

Ba han om å merke ved liljene i Zimtrade-katalogen som han likte best, og det var fargesterkt i alle varianter....
Så jeg forsøker å lage noen kompromisser. Ha egne bed med masse farger. Vi har hagen sammen, selv om han påstår at den er min, og mannen min koser seg minst like mye som jeg i den.
Mannen min elsker hage-kitch, sånn som støpte "sko" som blomsterpotter, glorete skulpturer, og drømmen er en fontene med mest mulig bevegelse.
Jeg liker rolige farger som går i de samme tonene, og legger vekt på å skape flytende overganger.
Nå har vi et stort prosjekt på gang i høst, og jeg er veldig spent på hvordan det blir når alt er ferdig. Vi skal lage ca 40 m2 med nye bed spred over store deler av hagen. Og en strategisk plassert liten dam.

Håper jeg slipper unna havfruer og tissende smågutter.....
-Hagen med de tusen prosjekter, det er hos meg...
-Hagen med de tusen prosjekter, det er hos meg...