Nybrott

[Enna]

Det er mange grunner til at jeg er "utålmodig", men jeg skal ikke brette ut mer av personligheten min her, det holder med feilskjæret i kompostlinken. Men, sant skal være sant, jeg er litt gira for tida. Det er så deilig med vår, og det behager meg vel å bruke kroppen fysisk. Jeg syns vektløfting, treningsstudio (for friske mennesker), og løping uten grunn, er bortkasta energi. Det er nok av stein å bære og så mange kronglete stier og bortgjemte daler å krabbe ned i. Nå er det hagan som må unngjelde for opplagra stress i jobben. Det gir en utrulig energi å jobbe med noe så givende. Her er dagens dont:

Hiltonteppet kom til nytte igjen 13.3.09.jpg

Yttermuren på nybedet ferdig 13.3.09.jpg

Jeg håper ikke du misforsto meg Erik!Det står etter utålmodig,det var vennlig/(misunnerlig kanskje),litt fleipete ment,fordi du får ting unna i en viss fart.I motsetning til visse.....
Det om den gamle urin tråden var seriøst ment,og jeg synes den er intressant.Det ble kanskje litt misvisende med der, men syntes "urin tråden"så litt morsomt ut,sorry!Jeg postet faktisk dette før jeg så ditt innlegg under "grisemøkk".At du anser det som feilskjær og avsløring av personlighet ser jeg ingen grunn til.Du er garantert ikke den eneste mannen som har vært en tur bak hjørnet (og gjort nytte for seg )

[Erik N]

Nå er endelig det nye bedet ferdig. Det ble enormt med masse som måtte i, men nå har jeg da fylt det og har plass til en god del både sommerblomster og stauder. Kanskje kan jeg få en liten krydder-avdeling også. Brukte 10-15 fulle trillebårlass "høgstflis" - som har liggi i et par år, som basis. Turde ikke annet enn å både kalke og gjødsle litt. Det var nesten ikke mark i haugen, så jeg var redd det ble for sterilt. Toppa det med 4 sekker (440l) bra veksttorv og 7 sekker (315l) plantejord (LOG). Nå har jeg vanna det og venter på litt regn (!) så det får satt seg. Min steinbyggeiver fjerner meg fra opprinnelig plan, men det er så vedunderleg godt å lage noe ordentlig, noe som synes og gjør meg god og trøtt i kroppen!

Det nye bedet med gilde røde og grønne håndplukka steiner.

Har kalka den "nyklipte" skogsbunnen, og skal snart til å gjødsle.

[Inger E]

Denne muren likte eg godt. Så fine fargar at du treng nesten ikkje anna pynt.
Lukkeleg den som har stein å ta av . Her er det omtrent 60m djup leire!

[Erik N]

Nå har jeg kommet opp i et skikkelig dilemma. Ved avlyngingen viste det seg at det var forholdsvis lett å avdekke de gedigne røttene til ei av furuene.. Den har vokst opp midt oppe på det høyeste punktet på tomta. Det er en fjellknatt med søkk og djupe sprekker rundt. Furua er ikke stor, muligens omlag 4o år gammel. Jeg kunne tenke meg å felle den, for å bruke røttene som ”karmer” for bed. På den annen side hadde det vært fint å ha noe klatrende på denne stammen, og furua skygger ikke for noen andre av mine prydplanter. Å la stammen stå i 2-3 meters høyde er jo en ide, men det blir gjerne litt søkt!

Furua står på toppen, bak kompostbedet fra i fjor.

Jeg har brukt ett lass matjord fra "Drivhuset" og fylt i mellom de to største røttene. Tenkte jeg skulle omplassere en Nelly Moser dit. Tenkte litt på Ipomoeoene også. Men har jo mange furuer, om enn ikke så framskutt.
Mye av den haugen furua står på kan bli vanskelig å gjøre om til bed og nisjer om jeg ikke kan endre jordsmonnet.

Det er fine søkk mellom røttene. Helt ned til berget.

Hva ville dere gjort?
Ellers har jeg kalka og gjødsla såpass mye at gresset kan komme om det vil. Er ikke helt sikker på om jeg skal la det komme som det vil, eller om jeg skal kjøpe en stor pakke grasblanding og hive utover.

[Inger E]

Eg planta ein clematis mellom slike fururøter for tre år sidan (har hatt den to somrar), men kan ikkje skryte over resultatet. No er ikkje fjellgrunn noko problem her, snarare tvert i mot! (50-60 meter djup leire). Trur det var bergclematis eg planta, og det var vel ikkje det beste. Den veks, og har vorte større, men blomst har eg ikkje sett. Burde vel planta alpeclematis, men ville no ha noko kvitt for å lyse opp i ein ellers mørk plass. Mangel på lys kan og vere grunn til manglande bløming.
Det kan bli turt mellom slike røter, men furu er på langt nær så plagsomme som gran. Der veks røtene i motbakke, om dei finn det for godt!

[Sigrid]

For et spennende prosjekt Dette kommer til å bli kjempefint!
Jeg har ingen erfaringer med slike prosjekt selv - har bare drømmer om å lage en bjørkelund øverst på tomta om til woodland en gang når jeg får god tid.
Men jeg vet om en fantastisk hage på Inderøy i Nordtrøndelag, som er etablert i en furuskog. Hilds hage har også vært vist på TV for mange år siden. Legger en link til albumet hennes, bare til inspirasjon. Bl. a. har hun brukt furu til klatrestativ for klatrehortensia

[Erik N]

Hvis jeg skal bruke denne furua som karmer for bed, må hun være død. Det er tørt oppi der, både pga tørr skogsjord, fjellgrunn og god avrenning, og fordi trærne tar den fuktigheten som er! De store overflate-støtte-røttene går omtrent 1,5-2m utover, krysser hverandre og - pga topografien her - lager et fint rutenett. Hvis jeg lar furua stå, blir røttene dekka til igjen og bedet lagt oppå. Muligens legger jeg papp eller noe mellom, så blomstene får sitt eget lukka system. Tar jeg bort hele furua, kan jeg blottlegge røttene. Lar jeg 2 m stå, kan noe heftig (som hortensia, alpeklematis eller noe slikt vokse på den. Verst ser det ut ned mot veien, mot vest. Der er det ei lita bratt kneik, og det som er av vegetasjon er avklippa lyng, mose og bregner. Det er nesten ikke jord, bare et slags miksmaks av delvis nedbrutt materiale. Siden fjellet er rett under, kan jeg kombinere bart fjell og hendøende fururøtter (Jeg har et prosjekt jeg måtte gi opp for 5 år sida med å prøve å ta bort stubben etter ei furu jeg aldri har sett. Røttene er døde, men nekter å råtne.) Andre steder går røttene fra flere trær i hverandre. Men her er det bare røttene til denne!

[magnolia]

Den veks, og har vorte større, men blomst har eg ikkje sett. Burde vel planta alpeclematis, men ville no ha noko kvitt for å lyse opp i ein ellers mørk plass. Mangel på lys kan og vere grunn til manglande bløming.

Grunnen til at bergclematisen din ikke blomstrer er nok at den fryser ned hver vinter. Det er vel kaldt på Kjeller? Bergklematis blomstrer kun på lune steder i Norge, på sørveggen i min hage f.eks. (sone 2 akkurat der).
Du burde nok skifte den ut med en tøffere clematis, f.eks. c. vitalba, eller en viticellahybrid som 'Summer Snow'. Disse blir kraftige og kan lett klatre til topps i et furutre. Begge har et vell av hvite blomster.

[Erik N]

Har lest litt om de to hvite du nevner. C.vitalba blir jo rett og slett gigantisk, men er oppgitt å trives best på kalkrik grunn (fra svakt basisk til svakt sur)

Om viticella-gruppen oppgis det ikke noen pH-preferanse. Er det noen som veit noe mer? Jeg fant en veldig fin side fra Polen (som jo er tidligere havbunn uten at det nødvendigvis tilsier at også viticella liker Ph=7 best.):

Clematis viticella (Italian Clematis), have finally come up in the world. They thrive both in a hot Mediterranean climate and in the coolness of Northern Europe. Preferring sunny areas they shouldn't be planted in shade or over a north facing wall, but will settle for moderate or even poor soil.http://www.clematis.com.pl/wms/3828.html

Om C.vitalba
Habitat description
In the native ranges of Wales and southern England, C. vitalba is associated with chalk and limestone areas. Low calcium levels impede, or delay the growth. In central Europe this species is found in soils ranging from weakly acidic to weakly basic, and it requires highly fertile soils with good drainage. The climate of the native ranges is temperate and moist. Limiting factors in native ranges include an annual rainfall of less than 800mm (31.5 inches), and the low summer temperatures of the higher elevations. Outside of its native range, this species is found in forest lands and in the margins and openings of forested lands. It is also found in riparian areas established with willows, in waste areas, and in coastal and lowland areas (Cronk and Fuller, 1995).http://www.issg.org/database/species/ec ... r=1&si=157

Uansett hva jeg gjør oppe i skogholtet mitt, kan jeg ikke endre det til nøytralt. Hadde jo vært artig å prøve den, men da må jeg vel lage et lukka bed, isolert fra omgivelsene. Vanskelig...

[magnolia]

Akkurat der hvor du vil ha en plante som ikke liker sur jord, kan du lage en liten flekk med nøytral eller mer kalkrik jord som du har sammensatt selv. Du trenger ikke forandre hele området for det. Men er alle clematis egentlig så nøye på jordtypen, da?

[Erik N]

Hakke peiling! Jeg har aldri brydd meg så voldsomt med det, og tatt alt svært piano. Går det, så går det! Leser utenlandske sider og ser at alt er designa og skreddersydd ned til minste detalj. Selv kornstørrelsen av sanda!
Nei! Du har rett, er nok ute på et blindspor nå. Takkskaruha!

[Elsa]

Ta en titt innom denne hjemmesida Her finner du mange tips om å lage bed der hvor det er mye trær.
http://liseshageverden.piczo.com/

[kaaust]

Kjempeflott hageside Elsa .

[Erik N]

Ja, det var kollossalt til frodighet! Ser av haugen min at skogkarakteren svinner fort når lyngen blir borte. Som andre steder i hagen min, trengs det nok mye jord for å få til noe mer! Det får bli bed. Skal det være skog, må i hvertfall trærne stå. Ellers mangler mye av mellomskiktet. Må nok tenke mer store stauder, klatrere, roser og andre blomstrende busker. På den annen side er det jo fint med åpne landskap!

[Kirsten]

Her er det kalkrik grunn (midt i Oslo-feltet), så hos meg er utfordringen å lage surjordsbed til rhododendron. Det går det også - selv om de aldri blir så fine som på Vestlandet. Bare du klarer å etablere Summersnow, har jeg vondt for å tro at den ikke vil klare seg videre.

Noen slyngroser oppover furustammene dine vil imidlertid bli storvakkert. Mange av de engangsblomstrende klarer seg bra uten alt for mye sol.