Hagerommet

[Erik N]

Nå begynner hagen å fylles opp. Alle prosjekter, være det seg plantene; urtene, staudene, buskene, trærne, løkvekstene osv., eller steinene, benkene, hagebordet og parasollen, må være godt plassert innafor hagerommets vegger. Det blir mye nærbilder av de vakreste plantene, skjøre kronblad og robuste greiner. Men hagen er i aller høyeste grad også helheten. Ikke bare alt sammen. "Jeg har 2000 forskjellige sorter" sier kanskje en, mens en annen gleder seg stort over det nye pallebedet med tre sorter kål i. Vi på Hagepraten er nok i alt for stor grad redd for å vise hagene. Som om vi er redd for å avsløre oss. Jeg er mye inne på Facebook og på folks private, men høyst offentlig tilgjengelige, blogger. Der er det mye mer hagerom, tomteplass og utearealer. fragro skriver ett sted at han stapper ned planter der det er plass. Likefullt er jeg sikker på at det er en form for plan i det. Ikke nødvendigvis systematisk, og ikke alltid bevisst, men vi hageelskere veit jo gjennom sansene og hendene og noen enkle snodde baner langt inne i huet hva som funker bra og hva som ikke går. Så det har jeg lyst til å se! Ikke så mange detaljer og enkeltblomster, flamingoer, krukker og benker. Mer alt sammen. Tør vi ikke det, av redsel for at folk skal finne oss? Prøv dette: Kjør inn i bakgatene i en fremmed by. Finn en hage. Kjør litt rundt omkring på kryss og tvers. Prøv så å finne igjen hagen. (Har du fenomenal stedsans, kan du få en kamerat til å kjøre deg inn der, og så binde et tørkle foran øya på vei utatt.) Du finner ikke hagen igjen. Når det gjelder meg, så veit nok de fleste i de to bygdene rundt her hvem jeg er, uansett. Men, utenom det? Nehei! Jeg har vært så dristig og frekk og invitert meg inn i noen hageprathager. Små og komprimerte eller store og utflytende. Stolte og glade eiere, som om de var småbarnsforeldre. Jeg ser også på blogger av fenomenale hager. Men bloggene er litt enveis. Her på praten er det to-, tre- og fler-veis. Vi føler at vi skal kommentere, og helst, alleralleraller helst komplimentere. Der er hagepraten unik i nettsammenheng.
Uansett hva dere nå tenker om dette, om det skal ligge her ute, åpent for vær og vind, eller inne i et mer lukka rom, setter jeg i gang.
I dag: Inngangspartiet

Inngangspartiet

Inngangspartiet II.

Inngangspartiet III

Inngangspartiet IV

Ved porten

Flammentanz ved porten

Alle bildene er tatt ved inngangen til hagen, gjennom porten. Mye busker og slikt for å lukke igjen og så vide ut. Det skal være trygt i hagen, men sol og lys skal også inn så, når en ser vekk fra de høye furuene, er bartrær og vintergrønne tette busker ikke tema hos meg. Nå i juli blomstrer de bladfellende sjasminene og Deutziaene, så da blir det akkurat så tett som det skal være. Om vinteren er det nesten helt åpent. I mai er blomsterkassene fylt med stemor. De har gitt etter for tørka, og blir nok ikke erstatta med noe. Kassa foran døra derimot er i ferd med å kvikne til, med blomkarse.

[salvia]

Veldig hyggelig inngangsparti!

Som du delvis sier, og jeg sier, hyggelig, lunt, beskyttet, mykt, frodig, blomstrende. Og det gir lyst til å gå inn og se mer.

Jeg er ikke helt fornøyd med hagerommet mitt. Det er for åpent for meg. Om jeg klarer alt dette rundt fotograferingen, skal jeg legge ut og be om råd rundt akkurat dette.

[JohnnyHe]

Flott initiativ Erik
Og et inngangsparti det står respekt av!
Her var det mange inntrykk, dette kan bli en annerledes og spennende tråd
Kommer til å bidra selv også når jeg får anledning.

Mvh.
Johnny

[phantom blot]

Veldig trivelig hus og hage Erik. Det er så fint med hager der furutrær og naturlige omgivelser varsomt inlemmes i de mer kultiverte inngrepene. Vanlige furutrær er undervurderte skapninger

[fiolina]

Å for en nydelig hage! Akkurat slik jeg ønsker meg, inndelt i "rom" og som gir romfølelse, spennende og som vekker nysgjerrigheten. I min hage har jeg regjert i bare tre somre, og fra å gå til å være en hel gressmatte uten høyde eller blomster bortsett fra en syrin og en krølllilje - har jeg forsøkt å plante ut litt forskjellig for å få høyde og variasjon i hagen. Skal ut og fotografere jeg også.

[Mathea]

Ja,det er så "harmoniskt" å vandre inn til din hage Erik

Så har du naturtomt , det har vi også Var ute i kveldinga,ca 5-10 meter fra huset smakte jeg på blåbæra,altså "villbær" den er sein i år pga været, men smakte godt lell

[Erik N]

Kom igjen nå! Vis fram hagene deres. Hagepraten handler i største grad om hage, altså totaliteten, det hele. Vi har liksom litt tid til det nå. Særlig de av oss som ikke kunne tenke seg å reise ut av landet i mai-september. Nå kan vi vandre rundt og få til dette kjempestore rommet vi kaller hage. Sjøl om du skulle være i besittelse av et stort hus er vel neppe stua på mer en førti kvadratmeter (min er fjorten). Sjøl små hager er på hundre! Ja, jeg har vært i hagen til Johnny. Der er det glidende overganger mellom helt inne og helt ute. Jeg var nok i en fryktelig sensitiv fase i livet, men der var det veldig godt å være! Eksistere i. Et smykke, rett og slett. Komprimert og mangfoldig. Helt ulikt min hage, men likefult noe av det samme. Jeg har skrivi mye om hage og hva det er for oss, hva det gjør med oss. Forstår at det grenser til det sterkt intime, men så er det litt kildrende deilig å vise fram også. En har jo ikke skylda for hagen, kan ikke ta hele æren for hagen, den må få lov å leve sitt eget liv. Som et stort dyr du kan få sitte på ryggen av. Da jeg virkelig bestemte meg for å fylle dette rommet mellom bakken og furukronene, altså gjøre det tredimensjonalt, vegger mellom golv og tak, fant jeg inspirasjon i såkalte Woodlands. Henta litt her og stjal litt der. En trenger inspirasjon til sjølve hovedlinjene og. Ikke bare gullfiskdammen og fjellbedet.
En annen grunn til at jeg ønsker vi skal gjøre dette, her inne og kontrollert av oss, er at jeg føler draget mot blogg og facebook. Det er noe som stanger når vi bare viser blomstenes kroner eller fruktene, eller diskuterer ymse evertebrater. Dette er en vesentlig del av livet mitt. Jeg er en voksen mann og driver på med dette i hundrevis av timer. Og det er rommet jeg holder på med. Ser jo at det ligger bilder og presentasjoner i galleriene, men jeg har ikke tida til å gå og snoke der. Jeg er innom her på kveldstid, eller innimellom, ellers vil jeg være ute. Så noen oppkvikkende bilder av ymse hagerom, benker, stilleplasser, pergola, espalier, andre klatrestativer. Steinsettinger, dammer, orientalske prydpletter og trauste norske grønnsaksparseller. Ja?

[Mathea]

Jeg skal legge ut bilder når jeg får hjelp,jeg kan ikke det selv..dattra ordner nok en dag

[Inkhuldra]

Jeg skulle ønske at jeg hadde et hagerom å ta bilder av, men det blir liksom ikke noe ut av det når man leier. Hageflekken min har skygge mesteparten av dagen, og plenen består så å si av 100% ugress og mose. I stedet kjører jeg en krukkeløsning, men krukkene står stort sett bare foran inngangspartiet og på hagetrappa. Det blir ikke noe hagerom av det, bare små "øyer" av planter inntil en forfallen leiebolig.

Men her er ihvertfall noen bilder (legg merke til avskallende maling og råttent treverk!):

Fra hagetrappa - klematis bakerst, og steinbedsplanter i forgrunnen:



Malva sylvestris var. Mauritania med klengete fakkelranke:



Ranunklene har akkurat begynt å blomstre:



Jeg driver stadig og flytter rundt på plantene for at de skal få nok sol. Hagetrappa er det beste stedet, så der får diverse planter stå innimellom før de må tilbake til halvskyggeplassene sine. Legg forøvrig merke til hvordan hagedøra ser ut (til høyre - ja, det er en diger bit av døra som ligger på trappa):



Klokkeranke på vei opp i et døende kirsebærtre:



Inngangspartiet (østvendt), fotografert for noen uker siden. Blodbegerampelen er i dag full av blomster, stemorsblomstene er klipt ned i håp om en ny blomstring, og klematisen ('Etoile Violette') er i full blomst. Må visst ta nye bilder snart, før den har blomstret ferdig:



Huset, sett fra sør. Hagen i forgrunnen tilhører utleieren, og strekker seg forbi hekken til høyre. De har en DIGER hage med sikkert 40 meter strandlinje. Jeg står nede ved Nidelva og fotograferer, og det er utleierens båthus til høyre. Ja, så nær skjærgårdsidyllen bor jeg, akkurat der Nidelva renner ut i Hølen ved Arendal. Båter passerte rett bak meg idet jeg sto der. "Min" hage er bak spireahekken rett foran leieboligen, pluss en liten flekk til venstre for huset. Den digre hengebjørka og åsen til venstre tar all sola fra kl 15-16, dessverre, ellers kunne det vært veldig fint.



Slik ser det ut fra hagetrappa foran huset. "Hullet" i hekken er der fordi det går en trapp ned til utleierens hage:



Hullet i hekken, sett nedenfra. Jeg liker å sitte på trappa foran døra og drikke te og se på båtene som passerer på elva, og unger som leker på Tangen på andre sida. Døra er forøvrig i ferd med å råtne i stykker, som dere ser:



Jeg må definitivt ta flere bilder nå som det omsider begynner å blomstre skikkelig. Det har ikke vært mye sol, så det har liksom begrenset hagefotograferingslysten. Hvis det blir sol en eller annen gang i nær framtid skal jeg ta en skikkelig fotosesjon og legge ut.

[fiolina]

Min hage bærer preg av å være ganske ny, alt er liksom så flatt og lite utvokst enda. Jeg har en "hovedhage" som er avgrenset av steiner/roser mot gårdsplassen og gjerde mot garasjen. Den andre hagen er ca 5 mål... (sukk) og er helt på begynnerstadiet. Her har jeg to tufsete thuja og et nyplantet bed mellom dem. Den nedre delen er forsøkt beplantet med trær (osp og hegg), samt en gammel syrin og graven til katten og hunden med tilhørende beplantning, noen rosebusker, en gullregn og litt forskjellig. Her tror jeg virkelig at hagen blir til mens man går, planen er å skape små rom, med varierende høyde og form. Men ting tar tid, alt vokser veldig sakte når man har så stort område å fylle. I enden av stien i hovedhagen ligger "rothagen", her har jeg alt som ikke passer inn i hagen. Plantesekker med sommerblomster (barna sine), en pallekarm med urter, gresskar, tomat og agurk samt diverse nedspadde vekster jeg ikke helt vet hvorjeg skal gjøre av. Nå ser jeg på forhåndsvisningen at bildene ble ganske uskarpe, men det får våge seg.

The attachment DSCN1039 (640x480).jpg is no longer available

The attachment DSCN1038 (640x480).jpg is no longer available

inngang hovedhage

hovedhage gjerde

hovedhage øst

hovedhage vest

graver

åkerhagen...

rothagen

[Mathea]

Inkhuldra, for ei perle denne tomta, så idyllisk:) du har da masse fint i pottene dine

Fiolina, du bor på en stor flott gård jo Du har da allerede fått sving på hagen, gleder meg til fortsettelsen

[Inger E]

Ja, Erik, du skal få det som du vil. Merkeleg, i grunnen, eg var ute og tok desse bileta før eg såg innlegget ditt. Eg tenkte eg skulle vise det mest fargerike bedet mitt. Sidan eg bur tett attmed vegen i ein bakke, så har eg ikkje noko avskilt inngangsparti. ein gong i tida var det gjerde, men vi har aldri hatt port. Då kommunen på slutten av nittitalet skulle grave og setje opp ein stakekum rett utanfor her, tok dei vekk gjerdet og grov etter røyra som etter teikningane skulle liggje rett utanfor gjerdet, stod dei att som store spørjeteikn. Der var ikkje teikn til avløsrøyr eller anna nedi der, same kor djupt dei grov . Løysinga vart å grave frå septiktanken vår og utover. Der låg røyra to meter inne på tunet her.
Så då jobben vel var gjort, stod vi att med ein grasbakke, eller mose og ugrasbakke, med to store bjørker. Treat vart felte, og eg fekk lov av kommunen og setje opp ein mur og så lage bed av skråninga. Det vart gjort i 2000, og sidan har det berre balla på seg. No er det stapp fullt, og vel så det. Men om våren ser det ut til å vere bra plass, så det hender framleis at eg stappar ned litt då. Men det er sjeldan vellukka, så no trur eg at eg har lært. Skal det meir inn, må noko ut fyrst.

Langs bedet

007 (5).jpg (121.38 KiB) Viewed 3402 times

Frå mi side .

011 (7).jpg (128.95 KiB) Viewed 3402 times

Omtrent midt på mot vegen

009 (10).jpg (125.05 KiB) Viewed 3402 times

Av ein eller annan grunn kjem ikkje bileta i den rekke eg tenkte. Frå naboen si side er det myke nytt i år, men sjølv om dei har sagt at eg 'eig' bedet, så er det noko som gjer at eg ikkje likar så godt å stå der å ta bilete. Dei seier at dei har finar innkøyring enn eg, og det gjer no godt å høyre . Er no delvis sant og. Burde vel hatt eit bilete av pelargoniatrappa og fuchsiakrukkene og, men det får vente. Dei er så utruleg seine i år, så det er ikke så mykje å vise fram. Så kan vi ta ein tur ned i hagen ein annan dag.

[fiolina]

Mathea: For en sjarm med potter og blomster mot slitt maling og treverk! Alt må ikke være tipp topp shinet for at det skal bli pent, noen ganger er sjarmen i kontrastene. Inger: For et flor! Har samme tendens til å plante inn på våren, blir liksom så ledig i bedet da. Men ditt var særdeles vakkert og frodig! Og jeg misunner dere som har bedre klima enn meg, her er det ikke alt som tåler den lange vinteren.

[Erik N]

Veldig artig å se! Spenstig av Inger å vise fram det store fine bedet sitt. Jeg har jo besøkt Inger og jeg da! Og det er slik. En lirker bilen ned på innkjørselen og havner ufrivillig midt i panoramaet: Bedet står flott og innbydende foran hennes og minst en nabos hus. Her bor egnens hageelsker! Hage er litt fesjå men mest noe en gjør seg turer innom og bort til. Vi kretser rundt og rundt i det og tusler og betrakter, luker og beundrer. Uselvisk; det er litt oss å takke, men mest seg sjøl. Mathea har ikke kommi så langt at hun har vist oss hagen ennå, uansett hva fiolina mener å se. Mathea er definitivt den mest generøse på praten og gir alle enorme tilbakemeldinger. Skal bli artig å se! Inkhuldra ga meg en overraskelse. Så mye du har fått til uten den helt store plassen, arealet. Kan noen skaffe dama en park? Men potensialet lyser av kreasjonene. Fiolina har vel i utgangspunktet noe de aller fleste av oss ønsker seg. Enorme muligheter. Lerret er spent ut og paletten er klar. Nå er det bare å blande fargene og få det ned, tanker og følelser. Og så har hun også muligheten til å beholdet store mengder rom og alt ingentinget som forsterker planter og blomster. Misunnelsesverdig. Jeg vil ikke styre så mye ennå. Hagen min blir stadig vist fram. Jeg er jo i mitt ess når jeg har klart å plukke noen hundre kilo steiner som jeg kan lage bed med. De fleste bed er fulle, og jeg vegrer meg litt for å ta tomrommene. Later som at det er hensynet til ungene, men de er på langt nær så mye ute som jeg hadde ønska.
Andre av disse kvasifilosofiske 'hensiktenmedhage'-trådene jeg starter blir visst fylt av orda mine. Nå skal vi se om det ikke kan bli flust med bilder i steden.

[Sissel]

Her er noen bilder fra nyttehagen/drivhushagen. Tomta vår er ganske bratt, særlig den nederste delen, og for å utnytte denne ble drivhuset plassert her, og jeg har planta bærbusker, frukttrær, rabarbra, jordbær og en drueplante m.m. Jeg er så heldig å ha en mann som liker å snekre, så den solide trappa ned til denne delen av hagen er det han som har bygd. Og den firbeinte vennen vår er med på det meste som skjer, selvsagt.