Ljå vs kantklipper

[jette]

I håp om å redde de pollinerende insektene, anbefales det å la gresset gro og å lage blomsterenger. Det er jo greit å få til. Men på et tidspunkt må gress og blomster slås ned, og da får jeg trøbbel, for overalt står det,
at man skal slå ned blomserenga med ljå - og absolutt ikke med kantklipper.
Jeg har søkt og søkt, for å finne en forklaring på dette, - dessverre uten hell. Noen som vet om det er slik, at når jeg ikke kan bruke ljå, så er hele vitsen med blomsterenga borte?

[Siri K]

Jeg tror poenget er at trådene i kantklipperen (eller plastbladene på billigere kantklippere) er belagt med plast. Så det blir en viss plastforurensning.

Min eng blir nok klippet med kantklipper eller gressklipper i år, men til neste år håper jeg å ha ljåen i form til bruk. Kanskje jeg rekker det alt i høst; må få av ljåbladet og få fraktet det til en som kan slipe det. Benkeslipemaskin ligger et stykke fram i tid.

Men hvor har du sett dette med at kantklipper er helt feil? Jeg finner ikke noe om det ved litt kjapp leting.

[island monkey]

Det er nok ikke klippingen som de fokuserer på når de sier at kantklipperen egner ikke seg, men heller at det er mye enklere å ta alt borte etter klippingen når det brukes ljå. Kantklipperen kutter jo alt lett i små stykker, og det er best om alt som klippes (noenlunde) fjernes. Engen skal jo bli så næringsfattig som mulig.
Mao, klipp det med hva som helst, men prøv å ta bort så mye som mulig av det som ble klippet. (Om det hele her er en form av Norsk..)

[jette]

Takk for svar begge to
Jeg husker ikke akkurat hvor jeg fant dette med ljåen, men husker at det mange steder sto beskrevet at en måtte bruke ljå, og etter et par steder å ha lest at kantklipper ikke kan erstatte ljåen, så leita jeg rundt i timevis - uten å finne svar på hvorfor

Nå er det ingen riktig blomstereng jeg har. Lar bare noen flater boltre seg fritt og koser meg med rød- og hvitkløver, klokkeblomster, prestekrager, markjordbær osv. osv. Men jeg må jo slå det ned på et tidspunkt, hvis naturen ikke skal overta all plassen

[Rosa Leander]

Men på et tidspunkt må gress og blomster slås ned, og da får jeg trøbbel, for overalt står det,at man skal slå ned blomserenga med ljå - og absolutt ikke med kantklipper.

For at enga skal rekke å blomstre, pollinerande innsekt skal få gjere jobben sin, samt frø bli spreidde til neste års blomstring, så må blomsterenga stå i fred lenge. Enga må stå så lenge at blomsterstenglane og graset vert for høge å slå for ein vanleg grasklippar, du må bruke ljå eller kantklippar. Ljåen er ein effektiv, stillferdig og ryddig slåttereiskap. Graset legg seg på marka i stadenfor å fyke til alle kantar.

Om du brukar det eine eller det andre å slå med er av mindre betydning, berre blomsterenga får stå i fred og modne til du slår den ein gong ut på hausten. Graset kan gjerne ligge og tørke nokre dagar før du fjernar det.


La meg legge til at ei blomstereng kan vere både vakker og lettstelt, om du vil redusere plenslåtten eller har eit jordstykke du ikkje heilt veit korleis du vil bruke.

[calypso]

Brukt på rette måten, fungerer en kantklipper akkurat som en ljå, og det er mye lettere å lære seg.
Det skal ikke slåes rett etter blomstring, frøene må få tid til å modne til det begynner å se "ganske vissent" ut.
Om man holder på å lage en ny eng, er det ikke sikkert at det er så lurt at alt får frø seg fritt, dette fører gjerne til at enkelte planter får et overtak og utkonkurrerer alt annet. Å etablere en naturlig blomstereng er ikke gjort på et år eller to. Det kan nok ta femti år om man ikke hjelper til litt. Å tro at det holder å strø ut en pose med "økologisk" frø, ender gjerne med skuffelse.

[Siri K]

Det er kanskje forskjellige ting vi snakker om her?

Å la noen områder av tomta gro, for at det skal bli blomstrende planter, er noe annet enn å lage gamle dagers slåtteeng. For insektene holder det stort sett at det finnes blomstrende planter. Da er det ikke så viktig om enga utarmes, ved at man tar ut slåtten. Det er der jeg er. Min fukteng vil aldri bli blomstereng, av den typen man gjerne prøver seg på ved å så en pose "blomsterengfrø", så det er ikke målet engang.

Men det er noe annet med den stille svisjingen av en ljå kontra surringen av en batteridrevet kantklipper. For ikke å snakke om en bråkende totakter.

En langljå har større rekkevidde enn en batteridrevet kantklipper, selv om bevegelsene og resultatet er mye det samme. Dessuten kan man bruke den på søndager, uten å føle at man plager naboene (og seg selv). Så den har sine fordeler.

[aberf]

Apropos kantklipper/ljå.
Mener jeg har hørt at kantklipperen i større grad enn ljåen kan knuse og ødelegge frøene. Vet ikke om det er hold i det.

[Siri K]

Det stemmer nok at det er et potensiale for at en kantklipper i større grad kan "mose" det som allerede er klipt, om man bruker den med samme bevegelser som en ljå. Dette fordi den virker begge veier (altså både når man beveger den mot høyre og venstre), mens en ljå er enveis. Men når jeg bruker min batteridrevne kantklipper, forsøker jeg i det lengste å unngå å bruke krefter og batteri på å kutte opp det allerede kuttete. Så det kommer litt an på.

[Erik N]

Det blir litt "fundamentalistisk" om en skal etterape tidligere tiders teknikk, i tillegg til å forsøke å odle den ville floraen. Det viktigste er vel at en snarest mulig skaper refuger der ville frøplanter kan gå gjennom årssyklusen, uten at folk på død og liv skal ha de reineste monokulturene av grønt gras, som klippes en gang i uka. Jeg har en slik flekk på hytta. Den slås med "snurrebass" med plastline utpå høsten når alle artene er ferdig med blomstringa. Der oppe er det ikke mange hager, slik at jeg slipper å prøve å luke bort slike det er alt for mye av i villastrøk eller der mange har hager med mye import. Hjemme lar det seg ikke gjøre, fordi bjørnebær, bringebær, ymse sveve, mellom anna ildsveve, kjapt tar over. Nå (jeg er på hytta) domineres "blomsterenga" av blåknapp, en gefundenes fressen for humlene som bor inne i hytteveggen. Om ikke lenge avsluttes humlebolet, og da vil de overlevende hannene måtte henge der ute i de blå kurvene hele natta, til utpå formiddagen når sola tar tak og de varmes opp, kvikner til. Når humlene dør, mette av dage, har de formodentlig bidratt til å legge igjen genmateriale til en ny humlesyklus, som så kan ernære seg på blomsterengas skiftende arter. Det er skifter i enga også, noe som gjør at koevolusjonen mellom planter og insekter virkelig får vist seg. Gøy, men neppe nok til å motvirke effekten av et stadig mer konkurransedyktig og kostnadseffektivt landbruk. Grasfeltene, slåttengene, blir mer og mer ensarta i farge og utseende, altså mindre og mindre artsrik. Heldigvis overlever floraen ute i grøftekantene, og det er fra disse, artene i min eng kommer. Av seg sjøl, eller fra de tallrike blomsterbukettene min kone og yngste sønn pryder stua med!

[jette]

Jeg ordla meg nok litt feil i mitt første innlegg, for jeg har ingen intensjon om å skape slåtteng.
Da jeg begynte å anlegge hagen for 12 år siden, la jeg vekt på at den skal være et godt sted å være for både folk, dyr, fugler og insekter. For meg betyr det, at det skal være noe å spise for alle - og gjerne noe vakkert å se på for meg I tillegg til å kjøpe mengder med stauder og busker, "fredet" jeg utvalgte "ugressplanter"/ville blomster som dukket opp - og hjalp litt til med spredning, ved å legge ut visne blomsterbuketter. På mindre områder har jeg bare latt naturen gå sin gang (ikke helt - for jeg fjerner små trær og andre uønskede vekster).
Fra å være 1,2 mål kraftig skrånende, oppløyd jord, er det nå nesten ikke en jordflekk å se. Det blomstrer, summer, krypes og flys, - og jeg har rikelig å høste. Sånn sett har prosjektet vært vellykket. Men vi skal jo helst ikke gro helt inne heller - så da pleier jeg å bruke kantklipperen, når villblomstene har visnet ned.
Etter det dere beskriver, kan jeg fortsette med det

[Rosa Leander]

Da jeg begynte å anlegge hagen for 12 år siden, la jeg vekt på at den skal være et godt sted å være for både folk, dyr, fugler og insekter.

Eg trur du har ein frodig og koseleg hage. Ta vare på den slik som du har tenkt, og bruk den reiskapen som passar best for deg. Ha ein fortsatt fin sommar.