HISTORISKE HAVER

[mormor]

Det er et bygdetun i min kommune, og der det ikke er noen hage, - enda!
Lokallaget har lyst til å prøve å få til noe; vi tenker oss bed foran hovedhuset i første omgang. Men vil gjerne ha litt kvalitet og historisk riktig sammensetning;så er det noen som har drevet med slikt dugnadsarbeid, eller vet dere hvor det er smart å henvende seg for å få faglig hjelp?

[Hanegal]

Her slenger jeg bare fram noen forslag som var meg til stor hjelp til et prosjekt - kanskje kan det være dere til hjelp også!

Har dere bygdetun, har dere kanskje et historielag også - eller i det minste en kurator eller en eller flere kyndige ildsjeler som har hånd om tunet? Bygdebok - har dere det? Eller et hjørne på biblioteket for lokalhistorie? Noen eldre i kommunen som husker hvordan hager og bed kunne se ut og hva de inneholdt før i tiden, kanskje?

Dette høres ut som et spennende prosjekt!

[mormor]

Takk for tipset, vi har kommet så langt at vi har fått "oppdraget" av daglig leder av museet og Historielaget. De som er med i historielaget har gjort, og gjør en kjempeinnsats. Nå der det framhus, låve, bryggerhus og snart ferdig smie på tunet. Det er veldig godt besøkt, hver søndag i sommerhalvåret er det tema og salg av både rømmegrøt og kaffe + vafler. Det ligger i et flott turområde, så plassen er åpen hele døgnet. det kan føre til noen "guttestreker" (kanskje av begge kjønn), så det må ikke bli for lekkert heller, liten vits å friste til herping.

[aberf]

Tror det er viktig at dere innleder et samarbeid med musèet eller historielaget eller hva det nå er som står bak dette bygdetunet. Kanskje dere kan finne fram til stauder som har vært typiske for området.
Det finnes ei bok som heter "Oldemors stauder" (tror jeg), med bilder og opplysninger om gamle stauder.
Ellers finner du info om gamle stauder her:

http://www.plantearven.no/ og http://www.akersmus.no/gamlehvam/?mid=506

Hvis dere ikke møter på altfor strenge krav, ville jeg ut fra disse listene, prioritert å gjøre et planteutvalg som gir blomstring hele sesongen.

På Gjøvik er lokallaget engasjert i et bed på Gjøvik gård som er et kultursentrum, park og gammel gård. Vi har samarbeidet med Mjøsmusèet angående plantevalget.

En spennende oppgave

Aud Berit

[hildur]

Jeg håper du har fått kyndig hjelp nå? Hvis ikke, så finnes det en del nyttig litteratur på området, og det finnes fora for historiske hager og paleobotanikk. Dere trenger kanskje å bestemme dere for hvilken tidsperiode dere skal prøve å fremstille, 1700-tallet eller 1800-tallet? Jeg vet ikke hvor i landet du bor, men dernest finnes det bøker som lister opp arter som finnes i hager fra ulike tidsperioder. Men de bør relateres til stedet du bor. Christian Gartners bok fra 1600-tallets Trondheim er trolig ikke super- relevant for deg i H3, f.eks. Et godt bibliotek i din region burde kunne hjelpe.

[Dag]

Jeg skal bringe inn et viktig moment ved anlegg av slike historiske anlegg og komme med et eksempel:
I Østre Toten kommune har vi den kjente Peder Balke-hagen der det har vært en flott hage på 17 - 18 -hundretallet.
Det finnes en god del beskrivelse av hvordan hagen så ut den gang. Kommunen bestemte seg for å gjenskape
den slik den var i 1830-årene. Eksperter utenfra ble konsultert og bygdas egne ble mobilisert til å gjøre en dugnad.
Dette skjedde i 90-årene en gang. Det endte opp med at jeg fikk ansvaret for et enormt sirkelrundt rosebed i senter av hagen, kaldt "Danmark". Sammen med Madeleine von Essen fant vi fram til de rette sortene, de ble bestilt, hentet av undertegnede og plantet etter oversiktskart vi hadde laget. Jeg kan love deg at det var et enormt arbeid. Men også andre "Tordensjolds soldater" fra Hagelaget arbeidet med prosjekter med andre planteslag, gamle stauder og krydderurter, f.eks.
Etterpå var alle glade og kommunen var fornøyd. Nå ble det kanskje av større verdi å besøke Peder Balke-senteret (kjent maler)
Men så kom det jeg vil advare mot - kommunen hadde trodd at vi som gjorde dugnader i hagen skulle fortsette resten av vår levetid For et slikt anlegg er usedvanlig vedlikeholdskrevende hvert eneste år. Vi sa fra at vi ikke hadde muligheter til å følge det opp, og i de neste årene forfalt anlegget. Rosene vokste til enorme dimensjoner og den nydelige aurikkelkanten rundt hele sirkelen "forsvant" av roser som lå utover. Da hyret kommunen inn en stedlig gartner som av yrkesstolthet ikke spurte undertegnede, men beskar alle de historiske rosene ned til 10 cm i løpet av noen timer han fikk betalt. Det førte til at rosene i de neste årene vokste opp og ble enda større, tettere og mere volumiøse og noen av dem ble overtatt av villskudd.
Da hyret de en gravemaskin som røsket opp en del av rosene slik at det ble mere "luft" mellom - uten å vite
hvilke roser det var. Det var nemlig plantet 3 av hver sort i gruppe.
Og slik ligger hagen i dag - ikke severdig i det hele tatt, og kommunen har fortsatt "dårlig råd", eller prioriterer i alle fall ikke dette anlegget.
Hva kan man lære av denne historien: Det viktigste etter at man har anlagt en historisk hage, er at man sørger for at noen har ansvaret for hagen i mange år framover og være bombesikker på at vedlikeholdet blir utført.
Dag

[aberf]

I slike prosjekter er det ofte noen ildsjeler som jobber til de "stuper", når ildsjelene blir borte, forfaller prosjektene. Tror det finnes mange eksempler rundt omkring.
På Gjøvik har vi noen ildsjeler, men vi i styret i det lokale hagelaget, har vært veldig bevisst på ikke å love bort mer innsats enn det er realistisk å klare. Vi har god kontakt med Mjøsmusèets folk og har nå fått i stand en avtale som helt konkret sier hva som er vårt ansvar og hva som er kommunens/mueets. Det kjennes godt!

Sørgelig med barokkhagen på Peder Balke-senteret, Dag! En sånn skjebne frister ikke til innsats i et evt nytt prosjekt.

Aud Berit