Klatre - slyng - eller buskroser ?

[kaaust]

Jeg lurer på om jeg skal bruke klatre- , slyng- eller buskroser til mine to prosjekt .
Prosjekt 1 : Det er ønske at det skal bli et høyt ugjennomrtengelig buskas . Buskene må stå stivt opp ca. 1 m. og så bøye seg utover .
Prosjekt 2 : Bunndekker nedover en skråning .Greinene her må være mykere så de legger seg utover uten å bli for høy ved rota .
Bilder jeg har funnet av roser er bare av blomsten ,derfor blir det så vanskelig å velge roser til det jeg skal ha dem til .
Spørsmålene blir da :
- Har alle klatreroser stive greiner så de klatrer selv , eller er det slik at de har myke greiner så de må bindes opp ?
- Er slyngroser det samme som klatreroser ?
- Er buskroser likedan som klatreroser , bare at de er lavere ?
Det hadde vært greit å vist dette da det er litt seint å flytte dem når de er blitt store .
Det er mildt her så det går bra med roser . Jeg er bare så i tvil om voksemåten på de forskjellige .

[gartner10]

Hei.
Du kan bruke buskroser da det finnes sorter som blir høye. Buskroser er stivere i skuddene enn klatreroser. Klatreroser må ha noe som stiver de opp, hvis ikke legger de seg utover på bakken.

Velg ikke roser fra hvordan blomstene ser ut, men hvilke egenskaper sortene har.

Slyngroser, rambler på engelsk, er ikke det samme som klatreroser, selv om begrepene blandes blant mange. En slyngrose har en sterkere vekst, men tynnere skudd enn klatreroser. Slyngroser er fine å få opp i et tre, de blir ofte betydelig høyere enn klatreroser. Gode sorter blandt slyngroser er Rosa helenae `Hybrida`, Rosa multiflora og `American Pillar` for å nevne noen.
Slyngroser i et tre trenger bare hjelp for støtte de første årene.

Buskroser har andre egenskaper i voksemåter enn klatreroser, men buskroser kan brukes som en klatreroser. De blir da gjerne høyere ved oppbinding inntil en vegg enn hva står i bøkene.

Til ditt første prosjekt kan du bruke ` Great Vestern, `Maidens Blush`,`Maxima`. Flere sorter finner du på http://www.jakslandroser.no . Der skal det være en god del sorter. de jeg nevnte er engangsblomstrende, men blir høye (2 m).

Til ditt andre prosjekt kan du velge klatreroser. Men de har lett for å vokse oppover før de legger seg ned. Du kan gjerne hjelpe de så de legger seg ned med en gang. Husk; en rose som vokser langs bakken, er ingen bunndekker. Den dekker ikke bakken, ugresset vil kunne raskt vokse opp og gi et heller stygt resultat. Ved å dekke med MY-pex( det er en duk, fåes kjøpt på enkelte større hagesentre) eller barkduk og bark kan du holde ugresset borte de første to årene.

Håper jeg har gitt deg svar på dine spørsmål.

øystein hermansen

[kaaust]

Tusen takk . Det var raskt og greit svar . Fekk vite akkurat det eg lurte på . No skal eg printe det ut og arkivere det so har eg rettleiing når eg skal planlegge to skråninger som hittil har vore eit problem .:)
Ja eg hadde tenkt å ha duk under rosene .

[Rosa Leander]

Prosjekt 2 : Bunndekker nedover en skråning .Greinene her må være mykere så de legger seg utover uten å bli for høy ved rota .

Hei,

Som bunndekker har eg lyst å nemne rosa "Fairy" som fins i fleire fargar. Mine "Pink Fairy" blir ca 30 cm høge ved rota for så å legge seg utover i ein omkrins av ca 80 cm. Eg har lagt duk under rosene og dekt duken med små, rundslipte steinar som eg har funne i fjøra. Innimellom har eg lagt større steinar og planta andre vekstar som sølvarve,nellik og små vintergrøne buskar.

Helsing
Rosa

[Dag]

Så bra at det finnes en gartner som også kan mye om roser, Øystein
Jeg har i mere enn 20 år hatt et stort opphøyet bed med mellom 15-20 bunndekkende roser. Det er en overdrivelse å si at de er bunndekkende. Mange blir ikke særlig høyere enn 30-40 cm, men i lite grad brer de seg utover. Og gjør de det, som f.eks. Max Graf, så må de beskjæres hvert år for å forgreine seg godt. De lange skuddene til Max Graf kan man bare bøye til og stikke de siste 10-20 cm i jorda. Ganske fort vokser det opp nye skudd (jorda må holdes fuktig) PÅ denne måten kan man få en helt spesiell vekst som i alle fall kan oppfattes som bunndekkende.
Jeg har en art som heter Maximowicziana og den vokser fort ut med skudd til alle sider 1- 4 meter i året! Den er tett og fin og kan brukes som bunndekker.
The Fairy er egentlig ikke en bunndekker selv om den selges som det. TF er en polyantha eller en rabattrose. Heller ikke Bonica 82 er en bunndekker selv om den også selges som det. Bonica 82 hos meg blir 1.5 meter høy, og jeg har sett The Fairy i Skåne på 1.5 meter.
Jeg har sett ramblere som "bunndekkere". Hvis man beskjærer dem tidlig, vil de legge seg utover og kunne dekke store områder. Til og med klatrerosen New Dawn kan man beskjære tidlig og tvinge greinene utover og bortover.
Dag

[Kirsten]

Jeg bruker Bobbie James til å dekke en bratt skråning. Den er plantet øverst og legger seg fint nedover skråningen. Av og til må jeg lede en gren i riktig retning. I fjor plantet jeg Lykkefund et annet sted med samme formål. Det gjenstår ennå å se hvor godt det fungerer.

Også hos meg fungerer The Fairy som en busk og ikke som bunndekker.

Kirsten

[Martin]

Jeg vekker en gammel tråd igjen.
Dette bildet av klatre/slyngrosen Sympathie tok jeg i går.
Den er et stykke opp på veggen, og dermed er bildet tatt nedenfra.
Det er ei av de første rosene jeg plantet, og er ca 25-30 år gammel.

[Nienna]

Imponerende både i alder og utseende Mange roser taper seg med årene, og mange blir ikke særlig gamle. 2019 ble det året da jeg ikke kjøpte en eneste rose. Nå er det vinn eller forsvinn blant rosene mine. De som forsvinner vil ikke bli erstattet. Men heldigvis har jeg mange ramblere som er virkelig livskraftige

[orm]

Ja, noen roser kan bli gamle mens andre forsvinner. Sympathie skal ifølge 'help me find' tåle maks 20 minus (og i USA). Har et par som sturer som jeg har tenkt skulle prøve å sette mer solrikt, men er vel kanskje best å først se om de lever til våren.

[Dag]

"Tåle - 20" er veldig upresist. F.eks. kan det være -20 en natt, f.eks. i 4 timer, for å så gå opp til - 10 igjen. Det er stor forskjell på om det skulle være vedvarende kaldt i ett eller flere døgn. Når det er kaldere enn minus 20, skjer det ofte noe med rosene. Cellevegger sprenges og fuktighet kommer til. Jeg har erfart at de fleste rosene tåler opp mot 12-14 minusgrader. I tillegg er det selvfølgelig mange andre forhold som spiller inn. Det er ønskelig med godt snødekke.

[Siri K]

I tillegg til det Dag har skrevet:

Om jeg har forstått det rett, viser USDA-sonene minimumstemperaturen som har vært registrert i et område. For Oslo ville dette altså være minus 30, eller noe sånt. Så kaldt har det ikke vært her i min levetid. Og når en plante overlever noen år i Oslo, skal den da liksom tåle minus 30. Fullt så enkelt er det jo ikke...

[orm]

Vet ikke hvordan de har satt herdighetssonene i USA, men det kunne jo vært interessant å fått det fastslått. Om det går på det kaldeste som har vært i et område en, to el. sågar fire ganger f.eks. i løpet av de siste 50 år, er jo ikke soneinndelingen så mye verdt når det gjelder planter. Skulle det ha noen mening, måtte man brukt et gjennomsnitt av flere lave temperaturer over en viss tid. Da kunne man ha en pekepinn, selv om det selvsagt også har med jordsmonn, sol og nedbør å gjøre.

[andedammen]

hei orm
Siste USDA kart (2012) er laget på grunnlag av laveste extrem genomsnitt temperatur i årene fra/til 1976-2005

D48B55B4-ABDB-4018-8BA4-30BB277995D0_4_5005_c.jpeg (35 KiB) Viewed 631 times

ref: https://www.americanforests.org/magazin ... 7YQAvD_BwE

[orm]

Laveste temperatur gjennom 29 år altså. Det gir jo en viss pekepinn selv om det ikke sier alt. Det har jo vært noen ordvekslinger vedr. USDA-soner på plantefora gjennom årene. Mange mener at man bør se på planter som overlever et par kaldere USDA-soner sammenlignet m. våre minimumstemperaturer for at plantene skal greie seg her. Andre er uenige. Nå går jo USA-sonene motsatt vei av de norske. Der er laveste sone den kaldeste.

[Martin]

Rosa på bildet ovenfor, Sympathie, var i ferd med å bli veldig uryddig.
I sommmer klippet jeg opp ei grein i 5 deler og stakk i potte.
Det koster jo ingenting å prøve, og nå ser det veldig lovende ut.