Farging

[island monkey]

Hehe, jeg har hatt et par tre av lignende opplevelser nylig Jette. Takket være "Bonderøven"..

Det som er litt spesielt med vaid er at en kan ikke få det å 'klistre' til fiber når det er blått. Fargestoffet må 'reduseres', mao, alt oksygen skal borte før det setter seg fast. I denne tilstanden er fargestoffet en slags gult, gulbrunt, en rar farge. En putter inn ullen forsiktig, uten å røre, og dekker til. Så trekkes ullen ut av fargefatet. Det er veldig artig, for så snart den reduserte vaiden på ullen kommer i kontakt med luften, forandres den lett-gulbrune seg i blått. Prosessen fortsetter i en halv time eller noe. Det virker ganske magisk og er veldig gøy!

Jeg reduserte vaiden med 'spectralite', men i en urinfat gjør mikroorganismer som gjærer hele greia det. Det funker nok greit, men det tar mye lengre. Til gjengjeld er en slik fat alltid ferdig: det står bare i tunnelen min, og kan i prinsipp brukes hele sommeren.
Om fargen er ikke blått nok, så gjentas det hele bare, opptil en er tilfreds.

Men urinfatet mitt skal ikke brukes før sensommeren 2020. Så fortsettelse følger, Gud villig.

[island monkey]

I fjor sådde og plantet jeg noe fargereseda, Reseda luteolea. Jeg bor jo blant sau nå, og de fleste er hvit. De viste seg særlig u-spennende planter i det første, men iår begynte de plutselig å skyte i været. Ganske lik revebjeller altså. Det lovet godt til slutten av Juli, etter saueklippingen. Helt passende.

Jeg pleide mene at det var mye enklere å dyrke saker i egen hage, istedet av parselhage eller noe slikt. Og jeg hadde rett til de grader, for "lite og ofte" er klart bedre. Det er særlig gunstig når det plutselig kommer masse sol på drivhuset om våren, og for å oppdage plager. Noen plager viser seg likevel verre i egen hage. Jeg hadde nemlig glemt om prinsen..
Prinsen er sterk sålangt, og han kan grave hele dagen, og slepe og hugge. Evner som har vist seg veldig nyttig før, og like nyttig i den gamle nye hagen her. Prinsen er også veldig begeistret, ikke minst når maten ligger på tallerken sin. Altfor begeistret, og sjeldent limitert av kunnskapsmangelen sin. Når prinsen begynner er det vanskelig å få ham til å slutte. Han får klar veiledning om hva som må gjøres. Så gjør han det, hviler et par sekunder og oppdager et annet bed som han antar skal nok oppryddes også. Som overraskelse!
Det er vel minst 20 år siden at jeg skrev de mest spektakulære kunstene til prinsen i en virtuell regnskapsbok. Et lite bed av artisjoksmåplanter. To (to!) bed av asparges, og flere områder full av gulrot. Utallige rekker av persille og koriander. Åkere av portulakk. Men jeg hadde glemt alt dette, for det var enklere å holde styr på prinsen på parselhagen. Dessuten har jeg undervist ham ofte og nøye i årevis ved å peke på den eneste regelen for å bli en rimelig gartner: ikke trekk ut noe som du ikke vet hva er. Hva kunne gå galt?

Det var ment som superoverraskelse, for prinsen satt i gang helt spontant. Jeg visste ikke engang hva han drev med, før han kom i huset og forklarte at han hadde "oppryddet alt", og så, veldig stolt, at han "stoppet ved mynten".
Mynten?? En kald hånd grep hjertet mitt, og jeg løp til komposthaugen. Jada, javel.. Så til bedet, eller heller, det tidligere bedet. Gudskjelov står det noen planter igjen, nok til frø.. halleluja!

Det er omkring en måned for tidlig, men så ble det ikke noe annet valg enn å koke halve komposthaugen. Jeg har ikke hatt anledning ennå, men kastet inn litt ull og lot det stå overnatt. Prinsen sukket til og med, lettet..

[Nienna]

Virkelig en fornøyelig beskrivelse av prinsen og hans utrettelige arbeidsiver Og hvilken flott gulfarge det ble på "parykken". Godt det ble en lykkelig slutt på eventyret om fargeresedaen