Bygd eget drivhus - erfaringer

[Landh]

Jeg tenkte jeg skulle dele noen tanker og erfaringer knyttet til bygging av drivhus sist år.

Ettersom det kan være værhardt hos oss (vind, og relativt lange, snørike vintre), måtte jeg velge en solid konstruksjon. Jeg leste en del om drivhus i nordlige områder, og plukket litt her og der for å tilpasse til mitt behov. Måtte tilpasse størrelsen etter vindusglassene jeg hadde. Det blir noe detaljert rundt byggingen, så det kanskje mest interessant for de som vurderer å bygge selv…
Snøen kom litt for tidlig sist år, så jeg ble ikke ferdig med omramning rundt vinduer o.l. utvendig. Måtte slenge på noen bord her og der for å sikre mot fukt/vind, så fikk det heller se litt ravete ut første vinteren. Enkelte vindu (+ altandøren) er litt slitne/punkterte, så de blir nok skiftet ut hvis jeg kommer over noen brukte i riktig størrelse.

[Martin]

Du verden, så fint.

Jeg kan ikke komme med råd da jeg bare har ferdigmontert drivhus.
Men dette ser flott ut.

[Landh]

Grunnen:

Målene på tegningen er ca 1:10, men dyrkningsbedene er bredere i virkeligheten. Ser også at jeg glemte å tegne polykarbonatplater på utsiden av veggen
Jeg dekte hele bunnen (over komprimert pukk og drensrør) med trykkfast isopor. Sokkelen har 3 skift forskalingsblokk (totalt 60 cm, selvsagt med betong i). Jorden inni består av kompostjord innblandet en solid dose sand. Forskalingsblokken er dekt på innsiden med trykkfast isopor. Jeg la et lag grunnmursplast utenpå isoporen langs veggene for å hindre ødeleggelse av isoporen under jordbearbeiding. Jeg la også et drensdør (som fører opp til overflaten i begge endene) i slynger nesten helt i bunnen av jordlaget. Drensrøret er koblet til en vifte som suger varm luft fra toppen av drivhuset, gjennom drensrøret der varme og kondensvann avgis til jorden, og blåser ut like over jordflaten.

Jeg er skeptisk til å bruke alt for mye plast knyttet til matproduksjon. Det er ikke enkelt å finne ut hvilke stoffer som ikke utskiller giftige stoffer, og jeg måtte tolke mye selv. Endte med å bruke grunnmursplast direkte mot jorden, et produkt som angivelig skulle bestå av en ufarlig type plast og ikke inneholde giftstoffer.

En usikkerhet jeg hadde med en så isolert sokkel var at den i tillegg til å isolere mot 4 grader kald jord om sommeren (og frost om høsten), også ville isolere mot jordvarme fra grunnen som tiner frossen drivhusjord om våren. I år har det overraskende nok ikke vært noe problem, jorden var gjennomtint før påsken (dvs ca uke 12), tross de lange periodene med kulde (under -10) vi har hatt denne vinteren. Viften som blåser varmluft gjennom drensrøret ble først koblet på forrige uke, så den har ikke påvirket tiningen.
J
eg måtte ha en 20W rørvifte for å blåse nok luft gjennom drensrøret på dagtid (koblet på timer). Jeg kjenner tydelig temperaturforskjell på inn og utluften, og jordtemperaturen øker med noen grader hver dag den har vært i drift (og synker nesten like mye om natten de nettene der er flere minusgrader ute). Mye av temperaturøkningen i de øvre lag kommer dirkete fra sol, mens det i de nedre lag kommer fra vifte-systemet.
Ser for meg at dette vifte-systemet har 2 fordeler. 1: fungerer som et batteri, lagrer litt av varmen fra dagtid (og avgis fra jorden om natten). 2: tørker luften litt, da varm luft som møter kaldere drensrør avgir kondensvann (og dermed varme) som renner ned i jorden.

Det har vært mye sol her i det siste, og jordtemperaturen (10 cm ned i jorden, unøyaktig måling) er ca 15 grader nå. Etter en natt med flere minusgrader er innetempen ca 3-5 grader, etter en natt med ca 0 grader kan innetempen være 7-9 grader. Satser på en varm vår fremover

Jeg valgte å dyrke rett i jorden, da vi har tilgang på mye dyregjødsel, og kan lett forbedre jorda med det. Skal prøve på litt «vekseldyrkning» for å unngå jordtretthet…

[Landh]

Selve bygget – del 1:

Jeg deler opp denne delen i flere innlegg, så bildene kommer rett under teksten (de kom bare på slutten når jeg prøvde…)

Jeg brukte vanlig hvitt trevirke i reisverket, da jeg er skeptisk til utskilling av kjemikalier fra impregnert virke. Det finnes dyrere materialer som har naturlig (miljøvennlig) impregnering i seg, men det ble alt for dyrt… Hadde jeg skulle dyrket i potter og kar (hvor jorden lett kan skiftes ut hvert år), ville jeg nok valgt impregnert grunnet holdbarhet, men ettersom jeg dyrker rett i jorden ble det hvitt trevirke. Trevirke ble grunnet og malt to strøk med svanemerket maling (før jeg satte det opp, grunnet svært mye regn sist sommer). Svært tidskrevende arbeid… 
Svillen må selvsagt være impregnert virke, med en tett remse under seg.

Jeg har i lengre tid samlet sammen vinduer til dette prosjektet (finn.no, gis bort). Skrapte/pusset karmene, og malt de.
Wire og strekkfisker fungerer bra som avstivning, da det stenger lite lys ute, og samtidig gir bygget nok stivhet.

[Landh]

Selve bygget – del 2: Polykarbonatplater, erfaringer med Norhage

Jeg hadde noen gamle polykarbonatplater jeg tenkte å bruke i taket. Disse visste seg å være for gamle (sprø), så jeg bestilte meg nye fra Norhage. 16 mm tween-walls plater med nødvendige skruer, tape/diffusjonstape og bunnlist. Platene fra Norhage ser gode nok ut. Jeg har ikke sammenligningsgrunnlag mot andre nyplater (så vet ikke om de er bedre eller dårligere), men ble overrasket over hvor bøyelige de var. Jeg brukte aluminiumstape over rillene i toppen, og diffusjonsåpen tape i bunnen. I tillegg limte jeg på en bunnlist som skulle sikre åpning til diffusjon, og samtidig beskytte tapen mot kutt/insekter. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er periodevis litt kondens inne i platene. Frykter bunnlisten er limt for tett opp mot diffusjonstapen, så det ikke er god nok ventilasjon der. Skal undersøkes dette nærmere.

Pakningene/hetten som Norhage leverte for å beskytte mot lekkasje mellom skruen og polykarbonatplaten holder dessverre ikke mål. De tåler ikke store temperaturforskjeller (krymper/utvider seg, og «åpner» seg), i alle fall ikke taksnø («åpner» seg, enkelte rives av når snøen sklir av taket). Har kontaktet Norhage om problemet, men får ikke noe svar…
Jeg er på utkikk etter nye pakninger jeg kan bruke, men har ikke funnet noe. Vurderer å bruke plateskrue, og stoppskive med gummiring under.

[Landh]

Selve bygget – del 2: Automatiske lukeåpnere

Jeg kjøpte meg 2 stk automatiske lukeåpnere fra Willab Garden som jeg monterte på vinduer på gavl-veggen. Måtte eksperimentere litt med montering for å få stykre nok i fjærene så de lukkes skikkelig om natten. Ser også at jeg kanskje må montere de litt annerledes, da luften oftest «suges»/blåser inn det ene vinduet, og ut det andre. Der hvor det kommer inn kald luft avkjøles åpnersen seg, og lukkes litt for mye, så vinduet kun blir stående på gløtt og en svak trekk kommer inn. Det andre vinduet åpner seg mye (og luft siger sakte ut), men det blir fortsatt for varmt midt på dagen (30 grader i steiksol). Vurderer å flytte åpneren, eller dekke den til og lede trekken utenom den. Dette problemet forsvinner forhåpentligvis når det blir litt varmere ute… (åpner for tiden manuelt et ekstra vindu når solen skinner…)

Det er for kaldt ute til at jeg tørr åpne et av vinduene på nordsiden fast enda. Men når det er plussgrader døgnet rundt blir nok de stående på gløtt. Arealmessig er det nok for lite lufteluker i forhold til volum, men trodde ikke dette kom til å bli noe problem på våren. Men kanskje problemet er størst når man ikke kan ha konstant åpent vindu…

Ellers vurderer jeg å koble på en liten vifte koblet til solcellepanel i veggen nært gulvet. Vifta får strøm når det er sol, og suger da inn luft i drivhuset, så varmlufta kan gå ut i toppen. Det er enkelt å ordne med en 12 volts pc-vifte, men usikker på om det hjelper nok…

Et siste alternativ er å kjøpe en automatisk åpner til og koble på en luke nært gulvet/vinduet over «arbeidsbenken» på nordsiden hvor luft kan komme inn. Kanskje det mest realistiske alternativet bortsett fra å åpne vinduet om sommeren.

[Landh]

Selve bygget – del 4: Opphøyde bed

Innvendig har jeg bygget opphøyde bed (2 bordhøyder). Det blir mye tørrere jord i toppen av bedene, men plantene skal få røtter som går dypt nok… Bredden på bedene er i største laget, men måtte tilpasse det for å få utnyttet plassen best mulig. (Jeg er ganske høy, og har da lange armer, så det skal nok gå bra Bedene hvor jeg kommer til fra en side er ca 80 cm dype, de jeg kommer til fra to sider er nesten 150 cm bred. Jeg har mulighet til å flytte en for på utsiden av bedet for å komme til de ukurante områdene, hvor jeg skal dyrke matplanter som trenger lite stell og skal høstes sent.

Bedene er bygd i billig, 2.sort 5" bord, og kommer antakeligvis til å råtne om noen år. Men da er det kanskje på tide å spa om jorden skikkelig allikevel, så det får så være.

[Landh]

Og i går flyttet jeg ut noen planter som begynte å få det litt trangt inne
Tomater og paprika. Har tidligere sådd blant annet spinat rett i et av bedene, og den har så smått begynt å spire.
Har satt inn en varmevifte som jeg slår på om kveldene, termostat stilt på 10 grader.
Så lenge det er skyfritt på dagen varmer sola opp drivhuset til de grader (og det trengs nesten ikke tilleggsvarme om natten), men frykter det blir mye kjøligere når det blir mer overskyet.
Viften må nesten garantert stå på noen dager hvis det blir surt vær og overskyet, men man må jo prøve

[Lille_blomst]

*
Jøss, dette ser veldig flott ut !

*

[Martin]

Der er du kommet i gang, og du benytter samme blomsterfat (fra Diplomis) som jeg gjør.
Det blir gjerne alt for lite fat.

[Landh]

Takker.
Jeg bruker diverse plastpakninger (fra matoppbevaring) som blomsterfat (isbokser, men større plastkar fra kjøttfarse og lignende er svært gode). Har sansen for å la pottete stå i et lite vannbad, det er så enkelt å følge med på vanningen da
Planlegger å sette en god del av plantene rett ned i jorda, men skal også ha et ca 3 m langt kar (ca 25 cm dypt, 40 cm bredt) i nordenden av drivhuset hvor tomater skal stå i vannbad. Har fått noen kar som tidligere ble brukt til oppdrettsfisk, så antar det fungerer godt til dette bruket. Er nå på utkikk etter egnede store potter (ca 15 liter?) for å ha tomatplantene oppi, så de har godt med jord når de får vann fra karet.

[orm]

For en jobb du har gjort. Dette blir nok bra! Du er i sone H5, ser jeg. Da trengs det nok noe ekstravarme vår og høst.

[Siri K]

Et imponerende gjør-det-selv-prosjekt!