Krise i andedammen

[sommerogsol:-)]

Jeg har en stor dam hvor det hvert år slår seg ned stokkender som får kyllinger. Tidligere har det kun vært ett par, men år har vi to, snart 3 stokkendhunner med kyllinger her. Men nå sloss de to mødrene, og 5 av 20 kyllinger er drept.

Hva gjør jeg? Hun største (hun hadde 11 kyllinger, har nå 10) er helt fæl, hun flyr etter den lille andemorens kyllinger (hun hadde 9 kyllinger, nå bare 5 igjen), snapper etter dem og prøver å drukne dem. Hun lille andemoren er litt "sløv" i å passe på kyllingene sine, synes jeg, og virker ganske unnvikende og redd for det store "beistet". Det skal sies at det er to katter som lusker rundt dammen og det kan være det er de som har tatt 5 av kyllingene, men jeg tviler...

Det tredje stokkandparet bare har så langt egg, og holder laaangt unna de to andre. Heldigvis.
Det er ett par toppender her også, men de lager ikke noe trøbbel. Bare himla mye lyd!

Noen som vet råd? Jeg vil gjerne ha fred og harmoni i dammen min
Jeg synes det er helt ille å se på. Får mest lyst til å kakke den store andemoren i hodet med noe hardt, men hva da med stakkars barna hennes...?

[Inger Karin]

Jeg synes ikke du skal gjøre noe. Hvis du skal ha besøk av "ville dyr" i hagen din, så må nok de (naturen) få ordne opp selv.

[island monkey]

Klinger som denne søtte "mother nature" er i ful gang..
Matet du dem før de hadde unger?

[sommerogsol:-)]

Ja, de får mat hele sesongen. Mer enn nok til at det er nødvendig å "kjempe for overlevelsen" der ute.

[island monkey]

Kanskje de har plenty mat, men ikke nok rom, da kan de bli veldig aggressive mot hverandre. Mao, det er en 'mismatch' mellom mat og rom. Men jeg gjetter bare, fordi jeg vet ikke hvor stor dammen din er. Det kunne være lurt til å mate dem lit mindre eller ikke i de hele tatt, neste år. Færre ånder, men mer fred!
Men lykke til; det er et forferdelig syn!

[sommerogsol:-)]

Jeg tror ikke det er størrelsen på dammen som er problemet. Vet ikke nøyaktig mål på den, men den er stor nok til å padle rundt med et par kanoer, og med en slik fasong at det er flere "bortgjemte kroker" bak høyt siv de kan slå seg ned i, samt en øy midt i dammen.

Ja, det er skrekkelig å se hvordan hun torpederer de stakkars små, og høre hvordan andemor roper på sine søte små.
Naturen er jammen noe dritt....

[island monkey]

Hehe, jada, hun er helt nådløs.
Inrømmer at methoden hennes funker, da, men naturen og jeg ofte "don't see eye to eye"..

[sommerogsol:-)]

Skjønner hva du mener. Naturen er altfor brutal for min smak...

Men jeg er overrasket, jeg trodde ender var nokså fredelige og omgjengelige fugler. Hadde i hvert fall aldri trodd de så på andre mødre og deres barn som en så stor trussel at de dreper dem. Ikke så lenge de har nok plass og mat.
Ufint.

[Inger E]

Dei har vel berre rett og slett lagt reira for nære kvarandre? Dei fleste fuglar vil ikkje ha konkurranse korkje om mat eller plass. Den store har hatt plassen åleine før, og vil framleis ha det. Småfuglane jagar og vekk frendar som prøver å kome for nære, gjerne sine eigne sysken eller ungar, for det eg veit!

[sommerogsol:-)]

Tror ikke det heller, uten at jeg vet hvor langt mellom reirene de helst vil ha uten at det blir bråk. I dammen her så er det vel 12-15 meter mellom bråkebøttene, og 20 meter bort til tredje paret.

[Inger E]

12-15 er ikkje langt, i alle fall ikkje om det er fri sikt. Er det eit nes eller høg vegitasjon rundt, kan det vere nok. Men dette får dei styre sjølve. Er lærdom for den unge fuglen i slikt og, same kor ille det er å sjå på.

[island monkey]

Det er lit trist, men tenk; kanskje det er ikke oss mennesker som er de dårligste til å leve sammen likevel da. Ikke at vi er noe til å skryte av, men, men..

[Udnessvingen]

Desverre er det sånn,verden er fantastisk ,og til tider grusom.Andemor gjør bare det som faller henne naturlig,sikrer best mulig oppvekst for sine egne små.. Og om det i hennes øyne er å fjerne rivalinnens barn,så gjør hun det. Alle steder i naturen finner du slike grusomme eksempler. Vi mennesker er mer omsorgsfulle i snitt for våre "naboer" både dyr og mensker enn det de fleste andre vesener på denne kloden er. Men det som gjør oss verre enn de, er at vi faktisk har en samvittighet som vi av og til velger og å skru av,,eller gjør ting av en slags ondskap som resten av naturen ikke er i besittelse av. Du kan jo trøste deg med det at det ikke ligger ondskap eller mordlyst bak andemors oppførsel,men omsorg for sine egne. Men frustrerende og grusomt å være vitne til alikevel!

[sommerogsol:-)]

Nei, naturen er ikke for pyser, det er helt sikkert.

Etter flere uker hvor jeg ikke har sett èn eneste and på dammen og har trodd de var borte alle sammen, fikk jeg forleden dag en overraskelse. I dammen var den ene andemora og 5 barn. Hvilken andemor det var vet jeg ikke sikkert, men hun har i hvert fall gjort en kjempejobb med å holde seg og kyllingene skjult. De kan knapt ha vært på vannet disse ukene, men de har klart seg bra tydeligvis. Kyllingene er nå nesten like store som moren.