Ifølge mediene spiser bever skvallerkål! Det må vel være ett av veldig få dyr som gjør det. Så en bever kan nok gjøre susen. Men kanskje er jobben med å anlegge et lite vassdrag på tomta være større enn jobben med "double digging".
Virker litt omstendelig, ja. Har krabba under, luka og lagt våte aviser under mine store rhododendron. Så la jeg svart duk over noe, men den ble glemt på resten da jeg plutselig fikk løftehjelp etc. til barken, som skulle oppå der igjen, av ung og sterkere frøken. Har aldri brukt bark før, men til rhododendron skulle det være O.K. Har ikke store forhåpninger om å bli kvitt styggedommen, men kanskje holder det et par år.
orm wrote:Har ikke store forhåpninger om å bli kvitt styggedommen, men kanskje holder det et par år.
I min hage har eg akseptert skvallerkål som eit frodig plantedekke under større buskar. Når det er lauv på buskane, er skvallerkålen heilt usynleg. Under greinene i buskaset er det reine "woodland". Kvifor i all verda skal eg skifte dei ut med kostbare planter frå hagesenteret?
Når skvallerkålen dukkar opp i staudebed eller strekker blomsterstilkane opp i sola, gjer eg kort prossess og røskar dei bort. Eg har skvallerkål over heile hagen, men lar ikkje hagegleda bli ødelagt av den grunn. Det var forresten skvallerkålen som kom først, så da så ...
Samme her, og det var etter årevis av å lese svallerkålprat på HP, uten å vite hva dere snakket om i det hele tatt...
Men jeg har funnet fred med svallerkålen. Ikke minst fordi det er en av de tidligste grønnsaker, og så veldig godt som spinat i all slags (curry, lasagne, ravioli, horta, quiche), men også på grunn av blomstene.
Det eneste som er litt bekymrende er at det kommer tilbake mindre svallerkål for hvert år jeg spiser den.. enda det er fordeler med det også.
Jeg har også inngått våpenhvile med ugresset som jeg nå betrakter som en stor ressurs. Både som mat til oss, og til jorden den vokser i. Ved at jeg dekker jorden mellom stauder med ugress som jeg har tatt opp. Jeg har en egen avdeling for nesler, skvallerkål og geitrams. If you can't beat them, eat them
En metode for å bli kvitt skvallerkål skal være å stadig plukke bort bladene slik at røttene blir utarmet. Kan være grunnen til at den har minket hos deg, i m?
Er nok ikke det stedet jeg ville gått løs på om jeg ikke hadde andre å ta hensyn til, men har naboer som har tatt en tørn på sine sider der. Ellers ingen fare for at den dør ut for det er ikke det eneste stedet i hagen den finnes. Kommer nok ikke til å greie å spise den opp heller. Har et bed m. roser og primula som er helt overgrodd selv om det er luket to ganger i sommer. Har pleid å grave det opp slik annethvert år uten resultat. Primulaene, som dekket overflaten i vår, så puslete ut nå. Vil jo gjerne se annet enn skvallerkål også selv om den var her da vi flyttet inn i 1972.
Jeg har prøvd å spise skvallerkål, men synes at smaken er litt vel parfymert. I alle fall når det gjelder å fortære større mengder.
Inger-Lise Østmoe har anbefalt tørket skvallerkål som dryss på diverse, og det har jeg ennå ikke prøvd. Men nå er i alle fall urtetørkeren på plass. Altså tørker nr. 2, til hytta.
Jeg synes tørket skvallerkål mister litt av den skarpe/krydrete/parfymerte smaken. Bruker den mest i suppe. Gjerne sammen med tørket nesle, sopp, løk og selleriblader. Også tørket. Men pesto av skvallerkål er også godt.
I fjor begynte jeg å gå løs på et område av hagen som har ligget urørt i hvert fall i ti år, og hvor skvallerkålen har tatt helt over. Jeg begynte å spa med bange anelser, men det har gått over all forventning! Har ikke våget å plante noe der ennå, foreløpig er det kun svart jord (bak hønsehuset, ingen ser det). Hver gang jeg ser antydningen til et grønt blad er jeg der og graver det opp med rot og topp. Det er en fornøyelse å se at det er minimalt med skvallerkål som dukker opp! Så for oss som sliter med å anlegge vassdrag: gamlemåten virker også!
Skvallerkål parfymert i smaken? Ikke min opplevelse - jeg synes den smaker bare rett frem grønt, og det er jo helt ok. Løvetann og brennesle, så mye sterkere på smak på hvert sitt vis. Elsker løvetann. Vassarve tammere i smaken enn skvallerkål. Før i tiden syntes jeg det gikk ganske bra å luke den bort og gjorde det mye, trillebårlass på lass. men nå orker jeg ikke å holde så flittig på med det. Så i år blomstrer den både her og der og jeg synes det ser ganske fint ut. Luker den bare i utvalgte bed, den overtar jo. Mon tro hvordan det gikk med Erik Ns eksperiment med å sette ut mynte blant skvallerkålen i hekken hans - hvilken av dem vant?
Jeg foretrekker de unge blanke bladene på skvallerkål. Eldre blad blir mer beske. Jeg opplever heller ikke smaken som parfymert. Mer krydret, kan minne om selleriblad som også er skarpe i smaken som ferske, men som blir milde som tørket. Men smaken er jo som kjent lik baken, delt
I min første hage kjempet jeg en innbitt kamp mot skvallerkålen. Og jeg tålte ikke engang lukten av den. Men i min nåværende hage truer den ingen andre enn sine naboer nesle og geitrams, som også har spisse albuer og vet å klare seg i kampen for tilværelsen. Jeg tror nok at mynte også ville finne sin plass i det selskapet
Her spises det også bare unge blader, enda jeg synes det er fint når de blir høye for jeg liker stengelen egentlig best. Det finnes et slags parfyme ja, noe blomsteraktig-med-selleri, men det er ikke sterk nok til bacon, egg, sopp og andre krydderi, i alle fall ikke til min lukte-evner. Konsistensen av kokt svallerkål er veldig god, så jeg bruker det nok mest til "bulk". Det bærer resten av ingrediensene.
Jeg har gravt svallerkålen ut på enkelte sted, men formoder at det rekker å klippe den helt av igjen og igjen. Hvor mulig med gressklipperen til og med. Det er tydelig at svallerkålen misliker det sterkt. Fordelen er også at de danner en ny runde med unge, blanke blad - enda ikke så mange som på våren.
Stengelen på skvallerkål har jeg ikke prøvd Har tenkt at den måtte være treaktig og full av lange fibre. Som stilken på geitrams når den ikke lenger kan brukes som liksom asparges.