Forskjell på varm- og kaldkompost

[haege]

Jeg skal i år forsøke meg på kompostering og lage en kompostbinge av ei treramme jeg har liggende. Kompostering er noe jeg er helt grønn på og lurer derfor på følgende:
1. Hva er forskjellen på varm-/kaldkompostering?
2. Hvordan skal lagene bygges opp? Vet at kvister skal ligge i bunnen, men hvordan er sjiktene videre?
3. Skal komposten tilføres gjødning av noe slag?
4. Jeg er ikke plaget med rotter og mus. Trenger jeg da bunn på bingen?
5. Jeg tror jeg har snappet opp et sted at når man tilsetter husholdningsavfall skal det ikke være rester av animalske produkter som eks. kjøtt. Stemmer dette?
Er takknemlig hvis det er noen som har andre tips eller opplysninger jeg må ta hensyn til.

[Inger E]

Berreheilt kort: kaldkompost er den enklaste måten å kompostere på. Den er for hageavfall, og er for sommarbruk, i alle fall hjå meg. Varmkompost må isolerast, og vert brukt til matavfall med strø. Den kan brukast heile året. Du finn ein del om dette med å søke på varmkompost, eller gå inn på Grønn hverdag, trur eg det heiter.

[Kirsten]

1. Besvart av Inger
2. Prøv å legge forskjellige typer avfall lagvis. I en kaldkompost er det ikke så farlig så lenge du unngår tykke lag med plenklipp. Men plenklipp blandet med tørrere avfall, er veldig fint.
3. Nei
4. En kaldkompost har vanligvis ikke bunn. En varmkompost må være tett hvis du har tenkt å legge kjøkkenavfall i den - selv om du i øyeblikket ikke er plaget med rotter og mus.
5. Animalske produkter kan legges i en isolert varmkompostbinge, men må få godt med strø og vegetabilsk avfall rundt seg. Animalske produkter må ikke legges i kaldkompost - da får du fort vekk problemer med både dette og hint av dyr.

[haege]

Hjertelig takk for rask respons. Jeg har fått vite det jeg trenger for å sette igang, og kaldkompostbingen er nå satt opp og klar for denne sesongens kompostering.

[salvia]

Nå har jeg endelig god gang i varmkompostering, og har fått spredd den første ladningen i grønnsakshagen. Yess!

Men denne kaldkomposteringen får jeg ikke til. For i lukebøttene er det jo røtter av skvallerkål, løvetann, kjerringrokk, vindel, kveke, moler med mye mer. Og de lever bare videre oppi der. Hva gjør dere kaldkomposterere med lukebøttene deres?

[Erik N]

Varmkompostbingen min fungerer ikke alltid helt etter føresegnene. Mine føresegner, ettersom det er jeg som har funni opp hele bingen. Basisen er den digre kladeisen av nedbrytere som auler og koser seg i bånn av bingen når det bare er bra nok vær til det. Ettersom alt organisk som (over-)produseres her i heimen, havner oppi der. Og det stadig vekk er kaldt, er det ikke alltid nok futt i den. Det tar seg sjølsagt opp i juni (eller mai, hvem veit?) når grasklippet kommer oppi. Uansett blir det fest i hagan når bingen tømmes og nye eksplosive bed skal lages. Fordelen med slik kald, eller lunken, kompost, er at det er mye materiale å legge i bånn av nye bed, voller, eller hva en skal kalle dem. Må jo legge jord, sand, grus og slik oppå, men nedbryterne følger jo med. Klyser av meitemark sørger for å godgjøre og blande komposten godt med hva som helst jeg legger blandinga oppå.
viewtopic.php?f=9&t=26516&hilit=+kompostbinge

[Kirsten]

Lukebøtter av ondsinnede vekster går i varmkomposten. Frøugress, tørt materiale og evt gressklipp går i kaldkomposten.

Det kan være litt krevende å holde varmen oppe i varmkomposten midtvinters. Erfaring har lært meg at jeg må tilsettd mer strø og mindre vann da. Det pleier å hjelpe.

[Erik N]

Med varmkompost lager en fin, skikkelig, ordentlig jord. Med kaldkompost blir det litt mer ufyselig, men næringsemnene er jo absolutt til stede i kaldkomposten. Det kommer litt an på hva slags hage en har. Her som det er så skrint, er det herlig å kunne legge slike potens-bomber uti lyng og på fjellet. Blir ikke så mye ugras egentlig. Litt potet og andre ting fra husholdet, men ikke skvallerkål og slikt.

[Inger E]

Eg plar turke ugras og røter som er for seigliva. Henger det opp, nesten som på ei hesje, men har litt liten plass av og til.

[salvia]

Varmkompostbingen min hadde vært full ugressrøtter i løpet av en uke når jeg luker som verst, det går ikke. Henge dem til tørk, ja - og så i kaldkomposten - eller varmkomposten, er det det du gjør Inger?

[Inger E]

Det går i kaldkompost. Har ikkje anna, eg.

[Kirsten]

Selv om du ikke har plass til alle røttene i varmkomposten, Salvia, kan det være lurt å putte noen av dem der. Det bidrar til god omsetning i bingen - og mer varmkompost.

[salvia]

Ja, noe er det jo plass til. På tide å tømme bingen er det også. Men det er med angst og beven, jeg vil jo så nødig spre det jeg med timesvis innsats luker vekk. Blir de garantert oppløst - selv de "skumleste" som kveke, vindel, kjerringrokk, skvallerkål og løvetann?

[Kirsten]

Hvis du har en greit fungerende varmkompost forvinner alle rotbiter. Det tok sin tid før jeg turde ha kveke, vindel og skvalerkål oppi, men de blir også spist opp. Det eneste jeg ikke tør å putte i varmkomposten er blomster og frøkapsler av ondsinnet ugress. Og selv der tror jeg egentlig jeg er overforsiktig.

Det jeg raker opp under fuglemateren er snadder for komposten. Det hender en hel hær av solsikkespirer lyser mot meg når jeg åpner lokket på bingen, men mer enn spiring blir det aldri. Etter å ha rørt rundt i massen, forsvinner spirene ned i dypet der de fordøyes.

Både røtter og restene fra under fuglemateren bidrar for øvrig til at selv en nokså lunken varmkompost begynner å frese og dampe.

[salvia]

Ja, da er det gjort! Første bøtte med litt gresstorver, ryllik, løvetann og slikt fra dagens gravejobb (nytt potetland) er i varmkomposten.