Forskjell på varm- og kaldkompost

[fiolina]

I min kompostbinge fra Jula koker det såpass at maggoten ikke vil være der. Den kryper opp langs veggene og søker til sprekkene i beholderen. Den står midt i sola og jeg kan høre det bruse nedi der. Maggoten bryr jeg meg ikke om siden dunken står langt unna huset. Fluesnapperen derimot var ivrig på besøk der borte da den hadde unger i kassene. Fast food, tenkte den nok.

[Morild]

Her forer fluesnapperen med lauvmakk

Nå har jeg jo bare gjort dette som et forsøk, så dette må testes ut flere ganger.
Men komposten på bildene var som sagt full av gresstorv, geitrams-, hundekjeks- og løvetannrøtter i fjor sommer, glemte helt å ta bilder da.
Så det ser så langt ut til at man med litt prøving kan kompostere mer enn man tror. Spesielt hvis komposten skal brukes der det er ugress fra før, eller hvis man skal bearbeide jorda som f.eks. i potetåkeren.

Det største problemet med delvis åpen kaldkompost er ugressfrø som kommer blåsende, f.eks. løvetann og geitramsfrø.
Selv i kompost som jeg bare har fylt på med ugressfritt avfall, greiner kuttet til flis og plenklipp fra før det blir blomster og frø, kan det være ugressfrø i.
Dette gjelder også hvis man legger varmkomposten til ettermodning.

Og det som er lett å glemme er frø på selve gresset. Masse gress i et blomsterbed er nesten verre enn ugress, det tar helt over hvis det får vokse fritt en sommer.

[magnolia]

Det er best å dekke utekomposten med gamle jutesekker eller annet materiale som regnet kommer gjennom.

[Bjørg]

Ei jeg kjenner bruker gamle billige fleecepledd. Går veldig så greit. Og når det er oppbrukt sier hun så tar jeg bare et nytt gammelt ett.
Lurt syntes jeg. Det skal også jeg bruke når jeg tar i bruk pallekarm kompostbingen min. Enda bruker jeg innelukka som jeg har kjøpt i Danmark. Og de jeg har fungerer veldig så bra.

Bjørg