Page 3 of 3

Re: Hageprat 2021

Posted: 05 May 2021, 16:10
by Siri K
Huff. Nå vil ikke Photoshop snakke med Canon EOS 700D heller - noe programmet har gjort tidligere. Det skal visst ikke være nødvendig med noen driver, Windows skal kunne gjenkjenne kameraet (og G12) og kommunisere med min gamle Photoshop-versjon. Men det skjer dessverre ikke. Det er vel en inkompatibilitet mellom Windows-versjon og Photoshop-versjon.

Men når det gjelder blomsterfargen, stemmer den ganske bra med den som vises om man klikker lenken i mitt forrige innlegg. Fargen er temmelig avhengig av lyset, og kan dreie seg både litt mot oransje (i unge blomster) og mot lilla (i overblomstrete).

Edit: Beklager, men jeg må ta litt sats for å ta tak i dette. Erfaringsvis er det litt jobb.

Re: Hageprat 2021

Posted: 12 May 2021, 05:11
by Gentiana nivalis
Huff, kjedelig med sånt teknisk tull. Kameraet mitt gjør sånn som du sier - Windows kjenner igjen, så jeg får lasta ned filene. Jeg henter bildene jeg vil redigere i filmappa på PC-en og redigerer med GIMP som skal likne litt på Photoshop. Jeg kan ikke halvparten av funksjonene i programmet, men får i allfall gjort det jeg vil.

Felleskjøpet hadde fått seg hagesenter nå hos oss - et lite et. Jeg fikk tak i en liten hvit potentilla til ei potte og purre. På Kiwi fikk jeg masse småblomstra stemor - det var pene! Jeg pleier sjølsagt å kjøpe fra hagesenterene og ikke matbutikken, men skader ikke å få med seg noe pent sammen med maten en må ha. En rød osteospermum hadde blitt med meg hjem også!

Re: Hageprat 2021

Posted: 12 May 2021, 16:54
by Martin
Trivelig at noe skjer på Hagepraten. :D

Jeg har vært litt utslått pga smerter i kroppen ødelegger gleden ved tilværelsen,
men i dag har jeg vært hos kiropraktor for å forsøke å dempe smertene av isjas.
Jeg ante ikke hva det var før føttene plutselig ikke ville spille på lag.

Men i dag har jeg ihvertfall tatt et bilde av utviklingen på hostaen fra forrige side.
Den blir faktisk enda finere enn jeg håpet. :)

Hosta Amezone.jpeg

Re: Hageprat 2021

Posted: 12 May 2021, 20:16
by Nienna
Isjas er noe herk! Håper du kommer deg fort, Martin. Den hostaen var bare lekker.

Re: Hageprat 2021

Posted: 13 May 2021, 12:47
by Siri K
Fin plante, og fint bilde! :)

Re: Hageprat 2021

Posted: 22 May 2021, 14:48
by Siri K
Nå er ting (nesten) i gjenge igjen, med tanke på kameraene mine og Photoshop, så:

spansk_margeritt_rod.jpg
spansk_margeritt_rod.jpg (44.99 KiB) Viewed 232 times

Neida, ikke et veldig dekorativt bilde, men det viser fargen. Og det var poenget.

Re: Hageprat 2021

Posted: 08 Jun 2021, 18:12
by Erik N
Jovisst! Klart jeg er innom! Det er jo bare det at hagan er så mishandla at, og mens jeg venter på at de skal få somla seg til å fylle att grøfta på framsida, slik at... Og slik bortetter. Asså mens jeg venter, og busker og stauder og alt anna som er att, står stabla oppåhverandre en plass og side om side en anna, blir det til at jeg bare er innom for å sjekke at Martin er her, og Siri og Inger, og ja, en bråte andre, egentlig. Sånn at dere er her når jeg må ha hage att. Som nok ikke er lenge til. Er en hekta er en hekta.

Jeg har nettopp skrivi en anekdote som mellom anna har henta info fra mitt mangesidige hagearbeide. Og sida jeg ikke orker å si mer om hagan og buskvekstene som ligger oppå, og sidelengs og ja sånn, så kopierer jeg den hit. Fra Båtplassen, der jeg skriver om båten min, "Vosso" Til etterretning:

"Når jeg ikke er manisk besatt av Vosso er jeg gjerne besatt av noe anna, manipulerbart, mekanisk påvirkbart. Som hage. Om det er nok steiner å bære, dandere, bygge med, rive ned, eller trær eller sånn som er stort og besværlig. I mine hagebestrebelser har jeg møtt på utfordringer av mer eller mindre alvorlig grad. Den farligste organismen på landjorda, som jeg har befatta meg med, er ikke ulv, tiger eller grizzlybjørn. Det er få av dem her. Hoggorm finnes, men de er jo ikke dumme, og kommer seg langt vekk før jeg kommer dundrende. Flått har jeg fått, tilstrekkelig mange ganger til at den har klart å smitte meg med borreliose. Statistisk er det ett av hundre bitt, og med mine bravader i busk og kratt, lyng og hei, er vi vel der. Det var ubehagelig og slitsomt, men jeg antar det er tredve år til neste sannsynlige gang, og da er jeg dau allikkavæl.
Den farligste organismen på landjorda, for meg, her hos meg, er bjørnebær!
Du må ha meg unnskyldt, Inger, men
"...vet du hva det beste er?
Jo, hele øya full av
svarte, søte, store bjørnebær!"
...stemmer ikke om du havner oppi krattet.
De tornene er asså så vanvittig skarpe og greinene så vansinning kveilete, klengete og slengete som om det var kvelerslanger. Og bæra er ikke så gode, at det er verdt det. Det en gjør med bjørnebær, om en vil ha hva som helst anna i hagan, hyggelige bær, epler, blomster, gras eller kaprifol, er å få det vekk. Totalt. En mikrochip bjørnebærkvist blir kjapt til et bølgende monster som penetrerer all jord og kryper fram under vei og ur. Det må tas bort og kvernes eller brennes.
En trenger fullt verneutstyr, Aalesunds oljebukse og -jakke, slagstøvler, visir og gummihansker med forlengning opp til armhulen. Dessverre har en ikke det når en får gløden. En ender opp med risp, rasp, fillibombombom, og påtvunget avstand til alt som kan tøtsje sårkantene. Det er noe for sjølpiskere og sånne som liker skarp smerte og langvarig svie.
Jovisst!
Hvorfor mase om dette nå? Er jeg ikke båtmonoman og surrer inne i den støvete, tørre Vosso?
Joda, men jeg har en anna og. En plastbåt som ikke veier et tonn, men såpass at jeg ikke får den opp i en håndvending anna enn på høy flo, som bare skjer en gang i blant, og som derfor ligger ute og gror.
Groinga har nådd et så fundamentalt destruktivt nivå, nesten kritisk, slik at den med meg og junior ombord beveger seg som i sirup, om jeg skulle kunne finne på å putre av gårde i det. Den har også jevnlig besøk av andefugler, både herbi-, omni- og carnivore. De finner mat under båten. Her er det visst bare å gasse i seg.
For å vøle båten, ikke for å ta den til full undervannsbehandling, men bare få av storparten, den bremsende delen av økosystemet, har jeg forsøkt å dra båten halvveis opp og så væse rundt i tanga under brygga, med skrape i ene handa og tau i andre. Jeg svømmer ikke med skrape, det har jeg prøvd. Det nytter ikke.
Det var da jeg oppdaga fjæras svar på bjørnebærkratt: Rur!
Ikke sånne små hvite knotter som ligger fint på glatt berg når du har fått en torsk som er litt for stor, slik at du må kræke deg utover med kleppen. Slike rur er som brodder, omvendt! Ikke sånne som gror på bryggepælene og vinker til deg når du undersøker bunnen på jakt etter noe som har falt ned, men som du ikke finner fordi det bare har falt ned på bjelkene og heldigvis var det ikke verre enn en tier eller en skrue eller noe du hadde i lomma som fulgte med da du dro hånda opp. Neida! Det er store tjukke tepper av glefsende, sylskarpe, friske, ferske rur. Og det du rasper opp er ikke innsida av hånda, som tåler mye nå etter tusen timer Vossoarbeide, det er håndbaken. Håndbaken og leggene, knærne, har sånn hud en erindrer fra gamle folk i gamle dager. Praktisk hud til utstrekking over knokene, men ikke til hardhendt stryking over friske rispende rur!
Ettersom jeg bruker både blodfortynnende og blodplatehemmere, så det ut som en dårlig skrekkfilm. Jaws. En blør heftig i saltvann, til vanlig. Jeg silblødde. Hadde det kommet en hai forbi, eller en makrellstim, hadde det kokt rundt den halvveis opphengte båten. Det var ikke til å se bort fra. Altså måtte jeg oppatt fra mitt trange rom, med påfølgende stress, sko som er gode på asfalt og litt greie på sti, men glatte under vann, altså et opphakka kne og ymse sår, ymse plasser. Vel oppe på brygga, med båten sluppi utpå att, og en bekymra kone ropende fra terrassen oppe ved himmelen et sted, ble kroppen inspisert. Det gjelder å plastre att så fort en kan, i lag på lag til en har fått blodet innafor kanten, så svir det ikke om en da ikke setter seg på det. En sitter jo ikke på håndbaken. Men kneet og leggene hadde jo også deltatt i massakren, så dekksarbeidet på Vosso er midlertidig utsatt.
Nei.
Rur og bjørnebær får en holde seg unna. Resten av næringskjeden hefter ikke meg.

Re: Hageprat 2021

Posted: 11 Jun 2021, 05:13
by Martin
Hva kan jeg si..........trivelig at du stikker innom Erik. :D

Re: Hageprat 2021

Posted: 18 Jun 2021, 08:57
by Martin
Litt av blomstringen akkurat nå. :)

Gullregn 3.jpeg
Rhododendron Polarnatt .jpeg

Re: Hageprat 2021

Posted: 19 Jun 2021, 16:55
by Siri K
Gullregn er utrolig flott når den blomstrer! :)

Dessverre sprer den seg litt for lett, så nye gullregn bør ikke inn i hagene.

Re: Hageprat 2021

Posted: 19 Jun 2021, 23:41
by Nienna
Jeg har gullregn, laburnum vossii. Den er steril. Jeg har hatt den i mange år, og har aldri funnet en eneste frøplante. Bare en og annen belg med ingen, eller underutviklede frø inni.